Ostesufflé

Ostesufflé er luksusmat. Den har en delikat, myk konsistens, smaker herlig av ost og ikke minst er den imponerende å se på i det den settes på bordet, høy og flott. Stemningen blir ofte høy den også, i det alle skynder seg til bords fordi, venter man for lenge, så synker den sammen. Bare synd at er den ikke er hverken spesielt miljøvennlig eller sunn, i det den stort sett bare inneholder egg og melk...

Lenge turde jeg ikke å lage ostesufflé. Jeg tror det var redselen for at å mislykkes, for at den ikke skulle heve seg, noe jeg hadde hørt kunne skje. Så da vi første gang skulle lage denne retten tok jeg ingen sjanser: jeg hentet fram Ingrid Espelid. Henne, og ingen andre ville jeg at skulle lose meg gjennom dette.

Oppskriften hennes, til fire personer, er som følger:

3 ss smør eller margarin

4 ss hvetemel

3 dl melk

3/4 ts salt

5 egg

200-300 g revet ost, jarlsberg eller cheddar, eller blanding (vi har brukt litt forskjellig, denne gang brukte jeg vellagret sveitser, hovedsaken er at det må være en ost med skikkelig smak)

Kok en tykk hvit saus av smøret eller margarinen, hvetemelet og melken. Ta sausen av platen og avkjøl den litt. Skill eggene. Bland eggeplommene i sausen. Ha så i den revne osten og smak til med salt (jeg vet ikke hvorfor det er denne rekkefølgen, på meg virker det mer logisk å ha osten oppi før eggene, men jeg tar ingen sjansen og følger oppskriften slavisk). Avkjøl røren helt.

Stivpisk eggehvitene. Her har jeg tatt bilde av mellomsøster mens hun er i gang med jobben. Og da vil jeg med det samme slå et slag for den gode gamle hjulvispen. Den er som sykkelen: det går fort, og det er miljøvennlig. Du kan bli litt sliten i armen, men det føles godt. Ser du en hjulvisp neste gang du er på loppis så ta den med deg og sett den i arbeid.

Videre: Rør først i 1/3 av hvitene. Brett så i resten (altså, pass på at det fortsatt er litt fluff igjen i eggehvitene når det er ferdigblandet). Fyll formen i en godt smurt, litt høy ildfast form. Stek suffléen på nederste rille i ovnen ved 180 grader i ca. 50 minutter.

Det er artig og kikke inn i ovnen og se at suffléen blir høyere og høyere... Ingrid sier at ostesuffléen er ferdig når det er stivnet helt igjennom, men ikke er tørrstekt. Dessverre er dette noe du ikke finner ut før etter at du har tatt den ut, og da er det for sent å rette opp igjen feil. Men begynner den å se mørk ut på toppen er det et tegn på at tiden er inne.



Her er den, like etter å ha kommet på bordet. Ostesufflé smaker godt sammen med salat og brød. Det smaker så godt at jentene (de som kan snakke) spør: kan vi ikke ha ostesufflé oftere? Men svaret er nok nei. Ostesufflé er festmat, noe vi gleder oss ekstra over de få gangene vi lager det.