Couscous

Både mannen min og jeg har gått tre år på lycee i Frankrike. Der ble vi kjent med couscous, eller semoule, en ganske vanlig ingrediens i Frankrike, som har en stor arabiskættet befolkning. Skamfull må jeg innrømme at couscousen min ofte ble fortært kun med ketchup som tilbehør (jeg var tross alt bare tenåring), men det må også sies at som nattmat er dette mer enn en klasse over for eksempel makaroni med ketchup. Først etter at jeg kom hjem til Norge begynte jeg å lage couscous på 'ordentlig'. Vegetarcouscous er kjempegodt og veldig enkelt å lage.

Anna og Roberts couscous vegetar

1 løk

1 eller 2 båter hvitløk og en terning fersk ingefær

olje til steking

1 tomatpåboks

litt kanel

salt og pepper, eventuelt chili

ca. en kopp vann

en liten neve rosiner

diverse grønnsaker (for eksempel brokkoli, blomkål, gulrot, kålrabi, squash, paprika, gresskar og/eller nepe)

1 boks kikerter

Couscous

salt

olje

smør

Kutt løken i ganske store biter (ikke finhakket), stek i olje på middels varme til gylden, sammen med finkuttet ingefær. Ha finkuttet hvitløk i mot slutten. Ha deretter i hele boksen med tomater, og litt kanel. La dette koke en stund for seg selv, alt etter hvor god tid du har (det vil si ikke i det hele tatt hvis du har dårlig tid). Ha deretter i de grønnsakene som trenger lengst koketid, for eksempel gulrot og kålrabi. Jeg syns grønnsakene i couscousen skal være kuttet i litt store biter, sånn at en bit er en passelig munnfull, omtrent. Men det er min greie. På couscousrestauranter pleier grønnsakene å være nesten hele, og det går sikkert fint å kutte dem i bittesmåbiter også. Brokkoli og blomkål has oppi til slutt, siden de trenger minst koketid (kanskje ti minutter). Ha i vann og salt og pepper etter behov, og ikke vent for lenge med å ha rosinene oppi, de er absolutt best når de har rukket å bli litt bløte. Grønnsakene trenger ikke å være fullstendig dekket av vann, så lenge lokket på gryten er på blir de dampet. Du kan også ha chili i hvis du liker det litt sterkt. Cumin er også et krydder som passer fint til couscous. Kikertene kan du ha i når som helst, de tåler fint å koke litt ekstra. Når alle grønnsakene er gjennomkokte er det ferdig. Smak på og tilsett eventuelt mer salt og krydder.

Mens grønnsakene koker lager du couscousen. Det går fort: kok opp vann i en gryte med en teskje salt og olje, og ha i akkurat lik mengde couscous som du har hatt i vann. Sett til side ca. 5 minutter, ta deretter gryten tilbake over varmen, ha i en skje smør som du rører inn med en gaffel, over varmen. En tunisisk kollega forklarte meg at den ekte couscousen skulle dampes over en gryte, og at den varianten jeg lagde var meget annenrangs. Ok, så er den det, men den er ihvertfall rask og lettvint. Og godt nok for oss.

Couscous er en barnefavoritt, jeg har også opplevd at barn som ikke var særlig vant til "underlig" mat satte stor pris på couscousen vår. Kanskje det er kanelen som gjør det.

En annen gang skal jeg skrive om tabouleh, det er en deilig sommerrett som man også lager av 'semoule' (eller couscousgryn).

Blomkål og potetform

Barn liker ofte de enkle tingene. Vi kan mislike at de er sånn, eller vi kan tenke at, tja, det kan jo også være en fordel. For eksempel betyr det ofte at de syns den billigste maten er best. Blomkål og potet er typisk rimelig mat som faller i smak hos mine barn. Sunt er det heldigvis også. Her er en oppskrift som vi nylig prøvde ut og som raskt seilte opp som en av favorittene.

 

Oppskriften er fra den supre "Baby and child vegetarian recipes"

1 stor blomkål (vår er økologisk og fra Finnegarden)
40 g smør
450 g poteter, kokt og skjært i skiver
100 g ost
salt og pepper
2 egg
50 ml yoghurt

Del blomkålen i buketter og damp eller kok dem til de er såvidt møre. Smør en ildfast form og legg lagvis blomkål, poteter og raspet ost, med litt salt og pepper for hvert lag. Avslutt med et lag ost. Bland sammen egg og yoghurt, spre det over osten og, står det i denne oppskriften som er engelsk, ha et lag med knuste chips på toppen. Det har vi aldri prøvd, ettersom det står at man skal bruke "reduced-fat plain crisps", som vi aldri har i huset. Men det blir sikkert populært om man gjør det. Stekes i ovnen på 200 grader i 30 minutter, eller til den er gylden brun og boblende.

Gratengen smaker veldig godt med en salat til!

Ostesufflé

Ostesufflé er luksusmat. Den har en delikat, myk konsistens, smaker herlig av ost og ikke minst er den imponerende å se på i det den settes på bordet, høy og flott. Stemningen blir ofte høy den også, i det alle skynder seg til bords fordi, venter man for lenge, så synker den sammen. Bare synd at er den ikke er hverken spesielt miljøvennlig eller sunn, i det den stort sett bare inneholder egg og melk...

Lenge turde jeg ikke å lage ostesufflé. Jeg tror det var redselen for at å mislykkes, for at den ikke skulle heve seg, noe jeg hadde hørt kunne skje. Så da vi første gang skulle lage denne retten tok jeg ingen sjanser: jeg hentet fram Ingrid Espelid. Henne, og ingen andre ville jeg at skulle lose meg gjennom dette.

Oppskriften hennes, til fire personer, er som følger:

3 ss smør eller margarin

4 ss hvetemel

3 dl melk

3/4 ts salt

5 egg

200-300 g revet ost, jarlsberg eller cheddar, eller blanding (vi har brukt litt forskjellig, denne gang brukte jeg vellagret sveitser, hovedsaken er at det må være en ost med skikkelig smak)

Kok en tykk hvit saus av smøret eller margarinen, hvetemelet og melken. Ta sausen av platen og avkjøl den litt. Skill eggene. Bland eggeplommene i sausen. Ha så i den revne osten og smak til med salt (jeg vet ikke hvorfor det er denne rekkefølgen, på meg virker det mer logisk å ha osten oppi før eggene, men jeg tar ingen sjansen og følger oppskriften slavisk). Avkjøl røren helt.

Stivpisk eggehvitene. Her har jeg tatt bilde av mellomsøster mens hun er i gang med jobben. Og da vil jeg med det samme slå et slag for den gode gamle hjulvispen. Den er som sykkelen: det går fort, og det er miljøvennlig. Du kan bli litt sliten i armen, men det føles godt. Ser du en hjulvisp neste gang du er på loppis så ta den med deg og sett den i arbeid.

Videre: Rør først i 1/3 av hvitene. Brett så i resten (altså, pass på at det fortsatt er litt fluff igjen i eggehvitene når det er ferdigblandet). Fyll formen i en godt smurt, litt høy ildfast form. Stek suffléen på nederste rille i ovnen ved 180 grader i ca. 50 minutter.

Det er artig og kikke inn i ovnen og se at suffléen blir høyere og høyere... Ingrid sier at ostesuffléen er ferdig når det er stivnet helt igjennom, men ikke er tørrstekt. Dessverre er dette noe du ikke finner ut før etter at du har tatt den ut, og da er det for sent å rette opp igjen feil. Men begynner den å se mørk ut på toppen er det et tegn på at tiden er inne.



Her er den, like etter å ha kommet på bordet. Ostesufflé smaker godt sammen med salat og brød. Det smaker så godt at jentene (de som kan snakke) spør: kan vi ikke ha ostesufflé oftere? Men svaret er nok nei. Ostesufflé er festmat, noe vi gleder oss ekstra over de få gangene vi lager det.

Ovnsrett med aubergine

Denne retten begynte vi å lage etter å ha lest i Bente Westergaards inspirerende kokebok "Grønn gourmet". Hun påstod den var "hysterisk god", og de voksne i familien er tilbøyelig til å være enige med henne. Barna derimot har en viss uvilje mot aubergine, da særlig de i det eldste segmentet. Mer om det senere. Her er oppskrift:

3 auberginer (mener Bente, vi bruker som regel bare én, dette har nok en sammenheng med de minstes rynkede neser, og at det alltid kommer bare én aubergine fra Finnegarden), skjæres i centimetertykke skiver, gnis med salt, ligger og renner av på rist i 30 min (dette gjør jeg som regel aldri, og jeg har ikke merket forskjell fra de gangene jeg gjør det og de gangene jeg ikke gjør det...)

Tomatsaus
2 fedd hvitløk
olivenolje
1 løk
salt og pepper
to bokser tomat (änglamark fra coop eller biona fra bl.a. på Meny, er best)

Stek løk og hvitløk myk og blank, tilsett tomater, la den koke så lang tid du har til rådighet (max én time). Vi pleier å steke litt provence eller pizzakrydder sammen med løken, det står det et annet sted i Bente Westergaards kokebok at man kan gjøre. Aner ikke hva det har å si for smaken, men det lukter ihvertfall utrolig deilig og det er også viktig! Vi pleier også å ha i stekte champignonger helt til slutt, sånn at det ihvertfall er noe i denne retten som barna liker.

Mens tomatsausen koker blander du sammen i en annen bolle de følgende ingredienser (til eggestand):

2 egg
1,2 dl fløte -eller melk
30 g ost (hvis du har parmesan blir det ekstra godt, men Norvegia økologisk fungerer veldig bra det også)
125 g snøfrisk (veldig godt, men vi lager den ofte uten)

Gni aubergineskivene med papirhåndkle, pensle med olivenolje og stek dem fort og lett i stekepanne. Hvis du har tre auberginer, legg halvparten av skivene i bunnen av en ildfast form, ha tomatsausen over, en del fersk basilikum (hvis man er så heldig å ha dette tilgjengelig), så resten av auberginen. Eller hvis du, som oss, bare har én aubergine, legger du alt du har på toppen.

Hell over eggestanden, og dryss 30 g fersk parmesan over (eller vanlig ost, som vi pleier å gjøre).

Inn i ovnen på 200 grader  i 30 min, langt nede i ovnen.

Vi pleier å servere denne retten med pasta, brød, og gjerne en grønn salat med vinaigrette. Denne gangen ble det bare med brød. Mor og far syns det ble veldig, om ikke akkurat hysterisk, godt. Lillesøster spiste fornøyd i vei, og storesøster spiste for første gang opp all auberginen, dog ikke helt uten press fra foreldrene.