Blomkål og potetform

Barn liker ofte de enkle tingene. Vi kan mislike at de er sånn, eller vi kan tenke at, tja, det kan jo også være en fordel. For eksempel betyr det ofte at de syns den billigste maten er best. Blomkål og potet er typisk rimelig mat som faller i smak hos mine barn. Sunt er det heldigvis også. Her er en oppskrift som vi nylig prøvde ut og som raskt seilte opp som en av favorittene.

 

Oppskriften er fra den supre "Baby and child vegetarian recipes"

1 stor blomkål (vår er økologisk og fra Finnegarden)
40 g smør
450 g poteter, kokt og skjært i skiver
100 g ost
salt og pepper
2 egg
50 ml yoghurt

Del blomkålen i buketter og damp eller kok dem til de er såvidt møre. Smør en ildfast form og legg lagvis blomkål, poteter og raspet ost, med litt salt og pepper for hvert lag. Avslutt med et lag ost. Bland sammen egg og yoghurt, spre det over osten og, står det i denne oppskriften som er engelsk, ha et lag med knuste chips på toppen. Det har vi aldri prøvd, ettersom det står at man skal bruke "reduced-fat plain crisps", som vi aldri har i huset. Men det blir sikkert populært om man gjør det. Stekes i ovnen på 200 grader i 30 minutter, eller til den er gylden brun og boblende.

Gratengen smaker veldig godt med en salat til!

Cowboyfrokost

Det er litt kjedelig å spise det samme til frokost på lørdag og søndag som man gjør ellers i uken. Vi liker å hause opp helgefølelsen litt, og ofte gjør vi det med cowboyfrokost. Cowboyene spiste som kjent mye bønner som de varmet på bålet, sammen med egg fra præriehønsene.

Vår variant er økologiske tomatbønner (helst), de fra Biona er veldig gode, med litt kryddersmak. Annet godt tilbehør er tomater og sopp som vi steker rett før eggene. Har du noen kokte poteter liggende er de kjempefine å steke, enten i biter eller grovraspet.



 

Her sniker lillesøster skjeen sin over på min tallerken for å stjele bønner. Tomatbønner slår an, passer bra som introduksjon til alle typer bønner.

Fakta om kjøtt og grønnsaker

Det er så mange gode grunner til å spise mindre kjøtt. Både hensynet til miljø, helse og triste dyreskjebner gir tungtveiende argumenter. For meg er det med miljøet kanskje det viktigste, men hver gang jeg skal slå i bordet med noen harde fakta om hvor ille kjøttproduksjon er i forhold til grønnsaker, så er jeg alltid helt blank. Men nå skal jeg ihvertfall slå litt i bordet her på bloggen:

1. Kjøttproduksjon står for 18% av verdens C02-utslipp i dag, det er faktisk mer enn transport (kilde FAO 2006)

2. Et kilo biff gir 126,5 ganger mer CO2-utslipp enn et kilo poteter. Et kilo svin gir 32 ganger mer, og fårekjøtt gir 87 ganger mer utslipp (ifølge Framtiden i våre hender og Grønn hverdags klimaguide)

3. Et kosthold med kjøtt krever 7 ganger mer landareal enn et plantebasert kosthold (les mer her)

4. Det kreves mer enn 100 ganger mer vann for å produsere et kilo biff enn et kilo poteter (i følge en rapport fra 2003)

Fra en demonstrasjon i NewYork
en illustrasjon på hvor mye vann
som går med til kjøttproduksjon...

Risotto med skogsopp

Jeg elsker å lete etter sopp i skogen. Du går og leter, finner ingen, og plutselig finner du mange, mange. Sånn er det ihvertfall med traktkantarell. Traktkantarell passer bra å tørke og er fin å legge på syltetøysglass. Fin gave, og fin å beholde for å bruke i maten. Men når? En middagsrett som lar den tørkede skogssoppen komme til sin rett, uten at du trenger store mengder av den, er risotto. 

Jeg liker egentlig ikke kokebøker med kjøttretter i, det er akkurat som jeg har betalt for noe jeg ikke trenger, alle de sidene jeg bare blar forbi. Men den tykke boken "The Italian Cooking Encyclopedia" er et unntak. Italienerne vet å sette pris på grønnsaker, og skal ikke alltid på død og liv putte baconbiter oppi alt mulig. Så her har jeg altså funnet en oppskrift på "risotto con funghi" som jeg er fornøyd med. Jeg gjengir:

Ingredienser (til 3-4 personer):

25 g el. 1/3 kopp tørket skogssopp
174 g fersk butikk-sopp
jus fra en 1/2 sitron
75 g smør
30 ml/ 2 ss hakket persille
1 liten, finhakket løk
900 ml buljong
30 ml/ 2 ss olivenolje
275 g risotto-ris (f eks. arborio)
100 ml tørr hvitvin (hvis du ikke har det, eller du ikke syns du kan sprette en hvitvinsflaske på en vanlig tirsdag, kan du bruke litt hvitvinseddik, eller bare litt mer buljong)
salt og pepper
45 ml/3 ss Parmesanost

Legg den tørkede soppen i en liten bolle med ca. 3,5 dl varmt vann. La det ligge minst 40 min. Hell av vannet gjennom en sil, ta vare på det.

Kutt den ferske soppen i skiver, bland i en bolle sammen med sitronsaften (jeg tror det går helt fint om du hopper over denne biten). Smelt 1/3 av smøret i en gryte (vi bruker jerngryte), ha i den ferske soppen og stek over middels varme til vannet er fordampet og de begynner å bli brune. Bland i persille, la det steke 30 sekunder til, ta over i en tallerken ved siden av.

Ha buljongen i en annen gryte. Ha soppvannet i, la det småkoke til du trenger det.

Varm opp neste 1/3 av smøret med olivenoljen i den samme gryten som soppen var i. Bland i løken og stek til den er myk og gylden. Ha i risen, rør i 1-2 min for å blande det med oljen. Bland i den utvannede og den stekte soppen.

Ha i vinen (eller noen spiseskjeer vineddik blandet med vann, eller gå rett på neste steg), kok over middels varme til det har fordampet.

Øk varmen litt, ha i litt buljong, kok til det har fordampet mens du rører (med en treskje står det, men det går sikkert bra med andre materialer) slik at det ikke setter seg fast i bunnen. Ha i litt mer buljong, og rør til risen blir tørr igjen (ikke helt tørr, selvsagt). Fortsett med å røre og ha i væske litt og litt av gangen. Etter ca. 20 min smak på risen, ha i salt og pepper.

Fortsett med å ha i væske og røre til risen er al dente, eller myk, men fortsatt litt fast når du tygger. Total koketid for risottoen kan være 20-35 min. Hvis du går tom for buljong, bruk varmt vann. Ikke hell over mer buljong når risen er ferdig, selv om du har mer buljong igjen.

Ta risottegryten fra platen, bland i resten av smøret og Parmesanosten. Kvern litt sort pepper over og smak til med salt igjen. La risottoen hvile 3-4 min før du serverer.

Denne retten smaker egentlig best som den er, syns jeg, uten hverken salat eller noe annet tilbehør. Eventuelt kan man lage en dessert med frukt og bær for å øke inntaket av vitaminer og mineraler. 

Barna mine er veldig glade i sopp, så denne retten er populær. Men de var ikke så begeistret for sitronsmaken denne gangen, så neste gang tror jeg at jeg dropper det.

Ostesufflé

Ostesufflé er luksusmat. Den har en delikat, myk konsistens, smaker herlig av ost og ikke minst er den imponerende å se på i det den settes på bordet, høy og flott. Stemningen blir ofte høy den også, i det alle skynder seg til bords fordi, venter man for lenge, så synker den sammen. Bare synd at er den ikke er hverken spesielt miljøvennlig eller sunn, i det den stort sett bare inneholder egg og melk...

Lenge turde jeg ikke å lage ostesufflé. Jeg tror det var redselen for at å mislykkes, for at den ikke skulle heve seg, noe jeg hadde hørt kunne skje. Så da vi første gang skulle lage denne retten tok jeg ingen sjanser: jeg hentet fram Ingrid Espelid. Henne, og ingen andre ville jeg at skulle lose meg gjennom dette.

Oppskriften hennes, til fire personer, er som følger:

3 ss smør eller margarin

4 ss hvetemel

3 dl melk

3/4 ts salt

5 egg

200-300 g revet ost, jarlsberg eller cheddar, eller blanding (vi har brukt litt forskjellig, denne gang brukte jeg vellagret sveitser, hovedsaken er at det må være en ost med skikkelig smak)

Kok en tykk hvit saus av smøret eller margarinen, hvetemelet og melken. Ta sausen av platen og avkjøl den litt. Skill eggene. Bland eggeplommene i sausen. Ha så i den revne osten og smak til med salt (jeg vet ikke hvorfor det er denne rekkefølgen, på meg virker det mer logisk å ha osten oppi før eggene, men jeg tar ingen sjansen og følger oppskriften slavisk). Avkjøl røren helt.

Stivpisk eggehvitene. Her har jeg tatt bilde av mellomsøster mens hun er i gang med jobben. Og da vil jeg med det samme slå et slag for den gode gamle hjulvispen. Den er som sykkelen: det går fort, og det er miljøvennlig. Du kan bli litt sliten i armen, men det føles godt. Ser du en hjulvisp neste gang du er på loppis så ta den med deg og sett den i arbeid.

Videre: Rør først i 1/3 av hvitene. Brett så i resten (altså, pass på at det fortsatt er litt fluff igjen i eggehvitene når det er ferdigblandet). Fyll formen i en godt smurt, litt høy ildfast form. Stek suffléen på nederste rille i ovnen ved 180 grader i ca. 50 minutter.

Det er artig og kikke inn i ovnen og se at suffléen blir høyere og høyere... Ingrid sier at ostesuffléen er ferdig når det er stivnet helt igjennom, men ikke er tørrstekt. Dessverre er dette noe du ikke finner ut før etter at du har tatt den ut, og da er det for sent å rette opp igjen feil. Men begynner den å se mørk ut på toppen er det et tegn på at tiden er inne.



Her er den, like etter å ha kommet på bordet. Ostesufflé smaker godt sammen med salat og brød. Det smaker så godt at jentene (de som kan snakke) spør: kan vi ikke ha ostesufflé oftere? Men svaret er nok nei. Ostesufflé er festmat, noe vi gleder oss ekstra over de få gangene vi lager det.

Wok med grønnsaker og tofu

Wok er en klassiker i vårt hjem. Den har mange fordeler: rask å lage, lett å like, passer til mange typer grønnsaker. Denne gangen hadde jeg et stort utvalg: gulrot, babymais, kålrabi, squash, purre, vårløk, paprika, sukkerert og tofu. Andre favoritter er sopp, kål (inkludert kinakål), brokkoli og blomkål.

Når man skal lage wok er det lurt å skjære opp alt som skal stekes på forhånd. Her skal ting skje raskt, og du må stå ved komfyren og røre rundt hele tiden så ikke maten svir seg. For meg er det veldig viktig å skjære alt i lange tynne staver når det skal wokes. Jeg blir fortvilet hvis noen skal hjelpe meg å skjære og det plutselig ligger en haug med små terninger der. Det er bare tofuen som skal være i terninger. Jeg innbiller meg at grønnsakstaver smaker bedre, eller ihvertfall ser det penere ut, og så er det mye enklere å spise med pinner (noe jeg også føler jeg må gjøre).

Det tok lang tid før vi endelig fant ut hvordan vi skulle lage wok. Vi skjønte at vi skulle steke grønnsakene raskt på sterk varme, men bortsett fra det? Det var til slutt matskribenten, nå økobonden Erik Halvorsen som ble redningen, mye av det som kommer nå har jeg fra kokeboken hans "Erik Halvorsens beste".

Varm opp wokpanne, eller stekepannen, til den er glovarm. Ha oppi litt olje, ikke olivenolje og ikke kaldpresset, samtidig som du har i litt av grønnsakene (én eller to av typene, noen som skal steke omtrent like lenge, f.eks. squash og sopp, gulrot og brokkoli eller paprika og purre). Et sted leste jeg, jeg tror det var Bente Westargaard som skrev det i en artikkel i Ren Mat, at man kan ha vann i woken, det er nemlig mye sunnere enn å la grønnsakene bare stekes i olje. Dette syns jeg funker bra, særlig med rotgrønnsaker, brokkoli og blomkål. Tofuen woker jeg ikke, heller ikke babymaisen.

Hver ferdigstekte porsjon tas ut av og legges i en skål e.l., og så, når alt er ferdigstekt, lager du wok-dressingen. Denne skal lages i wokpannen på ettervarmen og består av fersk revet ingefær, vårløk, hvitløk og pepper. Vårløk har vi bare unntaksvis, mens vi derimot av og til har brukt chili. Dette varmes opp i litt olje, deretter tilsettes litt soyasaus. Så har du tofuen oppi, viktig at den får være litt alene oppi dressingen for å få smaksatt seg ordentlig. Deretter kommer alle de andre ferdigstekte grønnsakene oppi pannen, og babymaisen, og gjerne litt ekstra soysaus. Det hele varmes opp igjen på middels varme.

Når jeg lager wok, syns jeg også fargene er viktige. Det bør helst være både noe rødt og noe grønt oppi, da blir retten en borddekorasjon i seg selv!

Vanligvis spiser vi wok med ris, helst økologisk. Denne gangen hadde jeg litt rester av ristet cashewnøtt og et par vårløkstilker som vi skar opp og drysset over tallerknene. Forøvrig er det særlig babymais og tofu som er populært blant mine barn.

Hvor får man kjøpt tofu? Igjen vil jeg anbefale den flotte butikken Reindyrka i Christian Michelsens gate.  Ellers finner du tofu blant grønnsakene på Meny-butikker, denne er dessverre ikke økologisk. Til wok syns jeg det er best med fast tofu, muligens røkt, men ikke silketofu (som bare løser seg opp).

Tunfiskpai

Tunfisk er kanskje ikke så veldig bra å spise, ihvertfall ikke for tunfisken som blir spist. Verre er det at den muligens er utrydningstruet. Når jeg sier muligens, er det fordi det visstnok bare gjelder noen arter. Ifølge WWF bør du sjekke innholdsdeklarasjonen på boksen: det beste er om den er MSC-sertifisert, nest best at det er snakk om skipjack-tunfisk.

Tunfiskpai lærte jeg å lage av Ingvil som jeg bodde sammen med da jeg gikk på gymnas i Lyon. Hun hadde igjen lært det av sin franske vertsfamilie mens hun bodde hos dem. Siden den gang har jeg laget den mange, mange ganger, og den har blitt en favoritt både blant mann og barn.

Ingvils tunfiskpai

Paideig

100 g smør eller margarin

200 g mel (vi bruker en blanding av hvetemel og grovt mel)

en klype salt

litt vann

Fyll

4-6 tomater

1-2 bokser tunfisk (til en familie på fire bruker vi to bokser)

2 dl rømme (vi bruker som regel yohurt naturell istedenfor, det er hakket sunnere)

Litt pepper

1 dl revet hvitost

Skjær smør i terninger og smuldre det i melet (med salt) med fingrene til det ikke er flere tydelige smørklumper igjen. Sjekk om det går sånn noenlunde an å forme det til en ball. Så tar du litt vann i til det blir en smidig deig, ikke klissete. Pakk deigen inn i plast (du har vel noen brukte grønnsaksposer fra butikken liggende?) og legg den i kjøleskapet i 30 min. Dersom du ikke har tid til dette går det bra, bortsett fra at deigen vil splittes i kantene når du skal kjevle den ut flatt, så du må få til et lite puslespill oppi paiformen. Formen bør være minst 22 diameter, og smurt på forhånd. Deigen bør gå bittelitt over kanten på formen. Prikk litt med en gaffel for å unngå luftbobler. Sett paiformen i ovnen på 200 grader, la den stå ca. 10 min (ofte setter jeg den inni og så skrur jeg på ovnen, da må den stå litt lenger).

Skjær tomatene i skiver. Bland sammen avrent tunfisk og rømme/yoghurt med litt pepper. Ta paiformen ut av ovnen når paideigen ser tørr ut, men før den begynner å bli altfor gylden. Legg tomatene i bunnen.

Deretter tunfisk og rømme/yoghurtblandingen, og så et lag med ost på toppen.

Sett den tilbake i ovnen og stek videre til osten er svakt gylden.



Serveres med en salat (for eksempel salatblader, purre, reddik, paprika, sukkerert og agurk) og vinaigrette.

Takk Ingvil, som lærte meg å lage tunfiskpai!