Wok med grønnsaker og tofu

Wok er en klassiker i vårt hjem. Den har mange fordeler: rask å lage, lett å like, passer til mange typer grønnsaker. Denne gangen hadde jeg et stort utvalg: gulrot, babymais, kålrabi, squash, purre, vårløk, paprika, sukkerert og tofu. Andre favoritter er sopp, kål (inkludert kinakål), brokkoli og blomkål.

Når man skal lage wok er det lurt å skjære opp alt som skal stekes på forhånd. Her skal ting skje raskt, og du må stå ved komfyren og røre rundt hele tiden så ikke maten svir seg. For meg er det veldig viktig å skjære alt i lange tynne staver når det skal wokes. Jeg blir fortvilet hvis noen skal hjelpe meg å skjære og det plutselig ligger en haug med små terninger der. Det er bare tofuen som skal være i terninger. Jeg innbiller meg at grønnsakstaver smaker bedre, eller ihvertfall ser det penere ut, og så er det mye enklere å spise med pinner (noe jeg også føler jeg må gjøre).

Det tok lang tid før vi endelig fant ut hvordan vi skulle lage wok. Vi skjønte at vi skulle steke grønnsakene raskt på sterk varme, men bortsett fra det? Det var til slutt matskribenten, nå økobonden Erik Halvorsen som ble redningen, mye av det som kommer nå har jeg fra kokeboken hans "Erik Halvorsens beste".

Varm opp wokpanne, eller stekepannen, til den er glovarm. Ha oppi litt olje, ikke olivenolje og ikke kaldpresset, samtidig som du har i litt av grønnsakene (én eller to av typene, noen som skal steke omtrent like lenge, f.eks. squash og sopp, gulrot og brokkoli eller paprika og purre). Et sted leste jeg, jeg tror det var Bente Westargaard som skrev det i en artikkel i Ren Mat, at man kan ha vann i woken, det er nemlig mye sunnere enn å la grønnsakene bare stekes i olje. Dette syns jeg funker bra, særlig med rotgrønnsaker, brokkoli og blomkål. Tofuen woker jeg ikke, heller ikke babymaisen.

Hver ferdigstekte porsjon tas ut av og legges i en skål e.l., og så, når alt er ferdigstekt, lager du wok-dressingen. Denne skal lages i wokpannen på ettervarmen og består av fersk revet ingefær, vårløk, hvitløk og pepper. Vårløk har vi bare unntaksvis, mens vi derimot av og til har brukt chili. Dette varmes opp i litt olje, deretter tilsettes litt soyasaus. Så har du tofuen oppi, viktig at den får være litt alene oppi dressingen for å få smaksatt seg ordentlig. Deretter kommer alle de andre ferdigstekte grønnsakene oppi pannen, og babymaisen, og gjerne litt ekstra soysaus. Det hele varmes opp igjen på middels varme.

Når jeg lager wok, syns jeg også fargene er viktige. Det bør helst være både noe rødt og noe grønt oppi, da blir retten en borddekorasjon i seg selv!

Vanligvis spiser vi wok med ris, helst økologisk. Denne gangen hadde jeg litt rester av ristet cashewnøtt og et par vårløkstilker som vi skar opp og drysset over tallerknene. Forøvrig er det særlig babymais og tofu som er populært blant mine barn.

Hvor får man kjøpt tofu? Igjen vil jeg anbefale den flotte butikken Reindyrka i Christian Michelsens gate.  Ellers finner du tofu blant grønnsakene på Meny-butikker, denne er dessverre ikke økologisk. Til wok syns jeg det er best med fast tofu, muligens røkt, men ikke silketofu (som bare løser seg opp).

Tunfiskpai

Tunfisk er kanskje ikke så veldig bra å spise, ihvertfall ikke for tunfisken som blir spist. Verre er det at den muligens er utrydningstruet. Når jeg sier muligens, er det fordi det visstnok bare gjelder noen arter. Ifølge WWF bør du sjekke innholdsdeklarasjonen på boksen: det beste er om den er MSC-sertifisert, nest best at det er snakk om skipjack-tunfisk.

Tunfiskpai lærte jeg å lage av Ingvil som jeg bodde sammen med da jeg gikk på gymnas i Lyon. Hun hadde igjen lært det av sin franske vertsfamilie mens hun bodde hos dem. Siden den gang har jeg laget den mange, mange ganger, og den har blitt en favoritt både blant mann og barn.

Ingvils tunfiskpai

Paideig

100 g smør eller margarin

200 g mel (vi bruker en blanding av hvetemel og grovt mel)

en klype salt

litt vann

Fyll

4-6 tomater

1-2 bokser tunfisk (til en familie på fire bruker vi to bokser)

2 dl rømme (vi bruker som regel yohurt naturell istedenfor, det er hakket sunnere)

Litt pepper

1 dl revet hvitost

Skjær smør i terninger og smuldre det i melet (med salt) med fingrene til det ikke er flere tydelige smørklumper igjen. Sjekk om det går sånn noenlunde an å forme det til en ball. Så tar du litt vann i til det blir en smidig deig, ikke klissete. Pakk deigen inn i plast (du har vel noen brukte grønnsaksposer fra butikken liggende?) og legg den i kjøleskapet i 30 min. Dersom du ikke har tid til dette går det bra, bortsett fra at deigen vil splittes i kantene når du skal kjevle den ut flatt, så du må få til et lite puslespill oppi paiformen. Formen bør være minst 22 diameter, og smurt på forhånd. Deigen bør gå bittelitt over kanten på formen. Prikk litt med en gaffel for å unngå luftbobler. Sett paiformen i ovnen på 200 grader, la den stå ca. 10 min (ofte setter jeg den inni og så skrur jeg på ovnen, da må den stå litt lenger).

Skjær tomatene i skiver. Bland sammen avrent tunfisk og rømme/yoghurt med litt pepper. Ta paiformen ut av ovnen når paideigen ser tørr ut, men før den begynner å bli altfor gylden. Legg tomatene i bunnen.

Deretter tunfisk og rømme/yoghurtblandingen, og så et lag med ost på toppen.

Sett den tilbake i ovnen og stek videre til osten er svakt gylden.



Serveres med en salat (for eksempel salatblader, purre, reddik, paprika, sukkerert og agurk) og vinaigrette.

Takk Ingvil, som lærte meg å lage tunfiskpai!

Ovnsrett med aubergine

Denne retten begynte vi å lage etter å ha lest i Bente Westergaards inspirerende kokebok "Grønn gourmet". Hun påstod den var "hysterisk god", og de voksne i familien er tilbøyelig til å være enige med henne. Barna derimot har en viss uvilje mot aubergine, da særlig de i det eldste segmentet. Mer om det senere. Her er oppskrift:

3 auberginer (mener Bente, vi bruker som regel bare én, dette har nok en sammenheng med de minstes rynkede neser, og at det alltid kommer bare én aubergine fra Finnegarden), skjæres i centimetertykke skiver, gnis med salt, ligger og renner av på rist i 30 min (dette gjør jeg som regel aldri, og jeg har ikke merket forskjell fra de gangene jeg gjør det og de gangene jeg ikke gjør det...)

Tomatsaus
2 fedd hvitløk
olivenolje
1 løk
salt og pepper
to bokser tomat (änglamark fra coop eller biona fra bl.a. på Meny, er best)

Stek løk og hvitløk myk og blank, tilsett tomater, la den koke så lang tid du har til rådighet (max én time). Vi pleier å steke litt provence eller pizzakrydder sammen med løken, det står det et annet sted i Bente Westergaards kokebok at man kan gjøre. Aner ikke hva det har å si for smaken, men det lukter ihvertfall utrolig deilig og det er også viktig! Vi pleier også å ha i stekte champignonger helt til slutt, sånn at det ihvertfall er noe i denne retten som barna liker.

Mens tomatsausen koker blander du sammen i en annen bolle de følgende ingredienser (til eggestand):

2 egg
1,2 dl fløte -eller melk
30 g ost (hvis du har parmesan blir det ekstra godt, men Norvegia økologisk fungerer veldig bra det også)
125 g snøfrisk (veldig godt, men vi lager den ofte uten)

Gni aubergineskivene med papirhåndkle, pensle med olivenolje og stek dem fort og lett i stekepanne. Hvis du har tre auberginer, legg halvparten av skivene i bunnen av en ildfast form, ha tomatsausen over, en del fersk basilikum (hvis man er så heldig å ha dette tilgjengelig), så resten av auberginen. Eller hvis du, som oss, bare har én aubergine, legger du alt du har på toppen.

Hell over eggestanden, og dryss 30 g fersk parmesan over (eller vanlig ost, som vi pleier å gjøre).

Inn i ovnen på 200 grader  i 30 min, langt nede i ovnen.

Vi pleier å servere denne retten med pasta, brød, og gjerne en grønn salat med vinaigrette. Denne gangen ble det bare med brød. Mor og far syns det ble veldig, om ikke akkurat hysterisk, godt. Lillesøster spiste fornøyd i vei, og storesøster spiste for første gang opp all auberginen, dog ikke helt uten press fra foreldrene.

Pasta med blomkål og brokkoli

Dette er en av de mer etterspurte rettene blant familiens barn, og den passet bra å lage siden ukens levering av økologiske grønnsakene fra Finnegarden inneholdt både blomkål og brokkoli.



Her ligger de, ferdig oppdelt i buketter og helt uten sprøytemidler!

Jeg har for lengst sluttet å bruke oppskrift når jeg lager denne retten, men den finnes forskjellige steder, både i en italiensk kokebok jeg har (der riktignok bare med blomkål), og i "Baby and child vegetarian recipes", en bok jeg kjøpte på amazon da storesøster ble født, og som nå er full av flekker etter mye bruk.

Oppskriften derfra er som følger:

175 g blomkålbuketter
175 g brokkolibuketter

Ostesaus:
25 g smør
2 ss hvetemel
300 ml melk
100 g revet ost (i den engelske oppskriften skal det være cheddar, i den italienske parmesan, jeg pleier å bruke økologisk Norvegia)

Kok grønnsakene til de er myke men ikke vasne (ca. 10 min). Imens koker du pastaen (vi brukte økologiske speltskruer denne gangen) og lager ostesausen: smelt smøret, rør inn melet og kok over lav varme 1-2 min mens du rører hele tiden. Visp gradvis inn melken, fortsett med å vispe til den har tyknet. Ta bort fra varmen, ha i osten og grønnsakene. Smak til med salt og nykvernet sort pepper. Server med pasta.

Også denne gangen ble retten godt mottatt og tallerknene tømt, her holder mellomsøster på med de siste pastaskruene.

Linsesuppe

Linsesuppe er deilig vintermat: varmende og mettende. Dagens linsesuppe ble laget etter følgende oppskrift:

(5 porsjoner)

1 løk
1 valnøttstor klump fersk ingefær
2 fedd hvitløk
1 ss olivenolje
1 ts malt spisskummen
litt chiliflak
2 1/2 dl hvite linser
1 liten persillerot
1 gulrot
1 1/2 liter grønnsaksbuljong
1 boks hakkede tomater
2 1/2 dl røde linser

Skrell og finhakk løk, ingefær og hvitløk. Fres løken myk i olje sammen med krydder og ingefær. Ha i hvitløk mot slutten. Tilsett hvite linser, grønnsaksbuljong, tomater og persillerot og gulrot ( i biter). La det putre under lokk i ca. 25 minutter. Ha i de røde linsene, la det putre i ca. 10 minutter. Smak til med salt.

Oppskriften er insipirert av 'Vær så god, kokebok for deg som vil leve enklere og mer miljøvennlig", en bok jeg gjerne anbefaler. Der står det mye om hvordan man kan bruke opp middagsrester, så i denne ånd puttet jeg oppi to kokte poteter fra i går. De passet helt fint inn, men er absolutt ikke nødvendige. Det er heller ikke nødvendig å ha i hverken ingefær eller hvitløk, og man kan ha flere gulrøtter i, flere løk, andre typer linser (grønne, gule) etc. I den opprinnelige oppskriften var det dessuten brukt selleristenger, ikke persillerot.

Det fine med linsesuppe er at du ikke trenger å å passe på at den ikke koker for lenge, istykkerkokte linser smaker helt fint, til forskjell fra for eksempel istykkerkokt brokkoli. Til gjengjeld må du være nøye på at linsene har kokt lenge nok! Ta gjerne mer vann i gryten hvis supper blir for tykk.

Som tilbehør laget vi hvitløksbrød av et av våre mindre vellykkede hjemmebakte brød (godt på smak, men veldig smuldrete). Det ble gjort på følgende måte: et lite hvitløksfedd finknuses og moses med gaffel sammen med et par spiseskjeer smør og litt salt. Smøres på brødskiver som pakkes inn i folie og varmes i ovnen på 200 grader minst 5 min.

Storesøster mente jeg ikke kunne blogge om linsesuppe fordi "det ser ut som graps". Det er kanskje sant, men godt ble det ihvertfall. Alle spiste med glede opp, inkludert mellomsøsters klassevenninne som var på besøk. Storesøster som kom rett fra fotballtrening måtte faktisk ha to porsjoner.

Hvor får man kjøpt linser? Den flotte butikken Reindyrka i Christian Michelsens gate har bra økologisk utvalg. Helsekostbutikker kan du også prøve. Innemellom dukker det opp linser i hyllene på supermarkedene, men de er sjelden økologiske. Vil du ha billige linser i alle farger og fasonger kan du ta turen innom en av butikkene for eksotisk mat.