Couscous

Både mannen min og jeg har gått tre år på lycee i Frankrike. Der ble vi kjent med couscous, eller semoule, en ganske vanlig ingrediens i Frankrike, som har en stor arabiskættet befolkning. Skamfull må jeg innrømme at couscousen min ofte ble fortært kun med ketchup som tilbehør (jeg var tross alt bare tenåring), men det må også sies at som nattmat er dette mer enn en klasse over for eksempel makaroni med ketchup. Først etter at jeg kom hjem til Norge begynte jeg å lage couscous på 'ordentlig'. Vegetarcouscous er kjempegodt og veldig enkelt å lage.

Anna og Roberts couscous vegetar

1 løk

1 eller 2 båter hvitløk og en terning fersk ingefær

olje til steking

1 tomatpåboks

litt kanel

salt og pepper, eventuelt chili

ca. en kopp vann

en liten neve rosiner

diverse grønnsaker (for eksempel brokkoli, blomkål, gulrot, kålrabi, squash, paprika, gresskar og/eller nepe)

1 boks kikerter

Couscous

salt

olje

smør

Kutt løken i ganske store biter (ikke finhakket), stek i olje på middels varme til gylden, sammen med finkuttet ingefær. Ha finkuttet hvitløk i mot slutten. Ha deretter i hele boksen med tomater, og litt kanel. La dette koke en stund for seg selv, alt etter hvor god tid du har (det vil si ikke i det hele tatt hvis du har dårlig tid). Ha deretter i de grønnsakene som trenger lengst koketid, for eksempel gulrot og kålrabi. Jeg syns grønnsakene i couscousen skal være kuttet i litt store biter, sånn at en bit er en passelig munnfull, omtrent. Men det er min greie. På couscousrestauranter pleier grønnsakene å være nesten hele, og det går sikkert fint å kutte dem i bittesmåbiter også. Brokkoli og blomkål has oppi til slutt, siden de trenger minst koketid (kanskje ti minutter). Ha i vann og salt og pepper etter behov, og ikke vent for lenge med å ha rosinene oppi, de er absolutt best når de har rukket å bli litt bløte. Grønnsakene trenger ikke å være fullstendig dekket av vann, så lenge lokket på gryten er på blir de dampet. Du kan også ha chili i hvis du liker det litt sterkt. Cumin er også et krydder som passer fint til couscous. Kikertene kan du ha i når som helst, de tåler fint å koke litt ekstra. Når alle grønnsakene er gjennomkokte er det ferdig. Smak på og tilsett eventuelt mer salt og krydder.

Mens grønnsakene koker lager du couscousen. Det går fort: kok opp vann i en gryte med en teskje salt og olje, og ha i akkurat lik mengde couscous som du har hatt i vann. Sett til side ca. 5 minutter, ta deretter gryten tilbake over varmen, ha i en skje smør som du rører inn med en gaffel, over varmen. En tunisisk kollega forklarte meg at den ekte couscousen skulle dampes over en gryte, og at den varianten jeg lagde var meget annenrangs. Ok, så er den det, men den er ihvertfall rask og lettvint. Og godt nok for oss.

Couscous er en barnefavoritt, jeg har også opplevd at barn som ikke var særlig vant til "underlig" mat satte stor pris på couscousen vår. Kanskje det er kanelen som gjør det.

En annen gang skal jeg skrive om tabouleh, det er en deilig sommerrett som man også lager av 'semoule' (eller couscousgryn).

Arme riddere

Deilig lørdag- og søndagsfrokost, og super bruk av det litt eldre brødet som ikke lenger er så fristende. Arme riddere laget foreldrene mine da jeg var liten, og nå spiser jeg det sammen med mine barn. Oppskriften er enkel som bare det:

2 egg

ca. 3 dl melk

1 ss sukker

1 ts kanel

1 ts kardemomme

Brødskiver (alle typer brød går bra, og ferskt brød går også bra, men det er best når det er litt tørt)

Smør eller margarin til steking

Bland først eggene, tilsett deretter alt det andre.

Dypp brødskivene i blandingen, en eller to om gangen, og legg den rett i en varm stekepanne med litt smør i. Stekes til de er gyldenbrune.

De arme ridderne klistrer seg lett fast i pannen, så den må smøres litt for hver gang.

 

Veldig godt med alle typer syltetøy, men honning og brunost går også an, og lønnesirup hvis du vil ha litt luksus.

Arme riddere er faktisk magiske: de forsvinner mye fortere enn vanlige skiver, og det er plass til mange flere av dem i magen!