Cowboyfrokost

Det er litt kjedelig å spise det samme til frokost på lørdag og søndag som man gjør ellers i uken. Vi liker å hause opp helgefølelsen litt, og ofte gjør vi det med cowboyfrokost. Cowboyene spiste som kjent mye bønner som de varmet på bålet, sammen med egg fra præriehønsene.

Vår variant er økologiske tomatbønner (helst), de fra Biona er veldig gode, med litt kryddersmak. Annet godt tilbehør er tomater og sopp som vi steker rett før eggene. Har du noen kokte poteter liggende er de kjempefine å steke, enten i biter eller grovraspet.



 

Her sniker lillesøster skjeen sin over på min tallerken for å stjele bønner. Tomatbønner slår an, passer bra som introduksjon til alle typer bønner.

Fakta om kjøtt og grønnsaker

Det er så mange gode grunner til å spise mindre kjøtt. Både hensynet til miljø, helse og triste dyreskjebner gir tungtveiende argumenter. For meg er det med miljøet kanskje det viktigste, men hver gang jeg skal slå i bordet med noen harde fakta om hvor ille kjøttproduksjon er i forhold til grønnsaker, så er jeg alltid helt blank. Men nå skal jeg ihvertfall slå litt i bordet her på bloggen:

1. Kjøttproduksjon står for 18% av verdens C02-utslipp i dag, det er faktisk mer enn transport (kilde FAO 2006)

2. Et kilo biff gir 126,5 ganger mer CO2-utslipp enn et kilo poteter. Et kilo svin gir 32 ganger mer, og fårekjøtt gir 87 ganger mer utslipp (ifølge Framtiden i våre hender og Grønn hverdags klimaguide)

3. Et kosthold med kjøtt krever 7 ganger mer landareal enn et plantebasert kosthold (les mer her)

4. Det kreves mer enn 100 ganger mer vann for å produsere et kilo biff enn et kilo poteter (i følge en rapport fra 2003)

Fra en demonstrasjon i NewYork
en illustrasjon på hvor mye vann
som går med til kjøttproduksjon...

Risotto med skogsopp

Jeg elsker å lete etter sopp i skogen. Du går og leter, finner ingen, og plutselig finner du mange, mange. Sånn er det ihvertfall med traktkantarell. Traktkantarell passer bra å tørke og er fin å legge på syltetøysglass. Fin gave, og fin å beholde for å bruke i maten. Men når? En middagsrett som lar den tørkede skogssoppen komme til sin rett, uten at du trenger store mengder av den, er risotto. 

Jeg liker egentlig ikke kokebøker med kjøttretter i, det er akkurat som jeg har betalt for noe jeg ikke trenger, alle de sidene jeg bare blar forbi. Men den tykke boken "The Italian Cooking Encyclopedia" er et unntak. Italienerne vet å sette pris på grønnsaker, og skal ikke alltid på død og liv putte baconbiter oppi alt mulig. Så her har jeg altså funnet en oppskrift på "risotto con funghi" som jeg er fornøyd med. Jeg gjengir:

Ingredienser (til 3-4 personer):

25 g el. 1/3 kopp tørket skogssopp
174 g fersk butikk-sopp
jus fra en 1/2 sitron
75 g smør
30 ml/ 2 ss hakket persille
1 liten, finhakket løk
900 ml buljong
30 ml/ 2 ss olivenolje
275 g risotto-ris (f eks. arborio)
100 ml tørr hvitvin (hvis du ikke har det, eller du ikke syns du kan sprette en hvitvinsflaske på en vanlig tirsdag, kan du bruke litt hvitvinseddik, eller bare litt mer buljong)
salt og pepper
45 ml/3 ss Parmesanost

Legg den tørkede soppen i en liten bolle med ca. 3,5 dl varmt vann. La det ligge minst 40 min. Hell av vannet gjennom en sil, ta vare på det.

Kutt den ferske soppen i skiver, bland i en bolle sammen med sitronsaften (jeg tror det går helt fint om du hopper over denne biten). Smelt 1/3 av smøret i en gryte (vi bruker jerngryte), ha i den ferske soppen og stek over middels varme til vannet er fordampet og de begynner å bli brune. Bland i persille, la det steke 30 sekunder til, ta over i en tallerken ved siden av.

Ha buljongen i en annen gryte. Ha soppvannet i, la det småkoke til du trenger det.

Varm opp neste 1/3 av smøret med olivenoljen i den samme gryten som soppen var i. Bland i løken og stek til den er myk og gylden. Ha i risen, rør i 1-2 min for å blande det med oljen. Bland i den utvannede og den stekte soppen.

Ha i vinen (eller noen spiseskjeer vineddik blandet med vann, eller gå rett på neste steg), kok over middels varme til det har fordampet.

Øk varmen litt, ha i litt buljong, kok til det har fordampet mens du rører (med en treskje står det, men det går sikkert bra med andre materialer) slik at det ikke setter seg fast i bunnen. Ha i litt mer buljong, og rør til risen blir tørr igjen (ikke helt tørr, selvsagt). Fortsett med å røre og ha i væske litt og litt av gangen. Etter ca. 20 min smak på risen, ha i salt og pepper.

Fortsett med å ha i væske og røre til risen er al dente, eller myk, men fortsatt litt fast når du tygger. Total koketid for risottoen kan være 20-35 min. Hvis du går tom for buljong, bruk varmt vann. Ikke hell over mer buljong når risen er ferdig, selv om du har mer buljong igjen.

Ta risottegryten fra platen, bland i resten av smøret og Parmesanosten. Kvern litt sort pepper over og smak til med salt igjen. La risottoen hvile 3-4 min før du serverer.

Denne retten smaker egentlig best som den er, syns jeg, uten hverken salat eller noe annet tilbehør. Eventuelt kan man lage en dessert med frukt og bær for å øke inntaket av vitaminer og mineraler. 

Barna mine er veldig glade i sopp, så denne retten er populær. Men de var ikke så begeistret for sitronsmaken denne gangen, så neste gang tror jeg at jeg dropper det.

Ostesufflé

Ostesufflé er luksusmat. Den har en delikat, myk konsistens, smaker herlig av ost og ikke minst er den imponerende å se på i det den settes på bordet, høy og flott. Stemningen blir ofte høy den også, i det alle skynder seg til bords fordi, venter man for lenge, så synker den sammen. Bare synd at er den ikke er hverken spesielt miljøvennlig eller sunn, i det den stort sett bare inneholder egg og melk...

Lenge turde jeg ikke å lage ostesufflé. Jeg tror det var redselen for at å mislykkes, for at den ikke skulle heve seg, noe jeg hadde hørt kunne skje. Så da vi første gang skulle lage denne retten tok jeg ingen sjanser: jeg hentet fram Ingrid Espelid. Henne, og ingen andre ville jeg at skulle lose meg gjennom dette.

Oppskriften hennes, til fire personer, er som følger:

3 ss smør eller margarin

4 ss hvetemel

3 dl melk

3/4 ts salt

5 egg

200-300 g revet ost, jarlsberg eller cheddar, eller blanding (vi har brukt litt forskjellig, denne gang brukte jeg vellagret sveitser, hovedsaken er at det må være en ost med skikkelig smak)

Kok en tykk hvit saus av smøret eller margarinen, hvetemelet og melken. Ta sausen av platen og avkjøl den litt. Skill eggene. Bland eggeplommene i sausen. Ha så i den revne osten og smak til med salt (jeg vet ikke hvorfor det er denne rekkefølgen, på meg virker det mer logisk å ha osten oppi før eggene, men jeg tar ingen sjansen og følger oppskriften slavisk). Avkjøl røren helt.

Stivpisk eggehvitene. Her har jeg tatt bilde av mellomsøster mens hun er i gang med jobben. Og da vil jeg med det samme slå et slag for den gode gamle hjulvispen. Den er som sykkelen: det går fort, og det er miljøvennlig. Du kan bli litt sliten i armen, men det føles godt. Ser du en hjulvisp neste gang du er på loppis så ta den med deg og sett den i arbeid.

Videre: Rør først i 1/3 av hvitene. Brett så i resten (altså, pass på at det fortsatt er litt fluff igjen i eggehvitene når det er ferdigblandet). Fyll formen i en godt smurt, litt høy ildfast form. Stek suffléen på nederste rille i ovnen ved 180 grader i ca. 50 minutter.

Det er artig og kikke inn i ovnen og se at suffléen blir høyere og høyere... Ingrid sier at ostesuffléen er ferdig når det er stivnet helt igjennom, men ikke er tørrstekt. Dessverre er dette noe du ikke finner ut før etter at du har tatt den ut, og da er det for sent å rette opp igjen feil. Men begynner den å se mørk ut på toppen er det et tegn på at tiden er inne.



Her er den, like etter å ha kommet på bordet. Ostesufflé smaker godt sammen med salat og brød. Det smaker så godt at jentene (de som kan snakke) spør: kan vi ikke ha ostesufflé oftere? Men svaret er nok nei. Ostesufflé er festmat, noe vi gleder oss ekstra over de få gangene vi lager det.