Gresskarsuppe

I vår familie spiser vi gresskarsuppe hele året. Det går mye i økologiske Hokkaido-gresskar fra http://www.finnegarden.no/, disse har en deilig, nøtteaktig smak som er populær også blant den aller minste. Men vi har hatt suksess med andre typer gresskar også. Oppskrift bruker vi aldri, og suppen blir litt forskjellig hver gang, men alltid veldig god. Her er likevel et forsøk på å rekapitulere sånn noenlunde hvordan vi pleier å gjøre det.

Ingredienser: (til ca. 5 personer)

1 middels stort gresskar, oppkuttet
1 løk, oppkuttet
3 poteter, oppkuttet
Olje (for eksempel solsikke eller rapsolje)
Ca. 5 dl buljong
1,5 dl røde linser
Eventuelt hvitløk, ingefær, gulrot, epler eller squash
Krydres med cumin og/eller korianderfrø og/eller sennepsfrø. Persille er også godt til.

Gresskaret skjæres opp, innmaten tas ut (alt det bløte rundt kjernene) og det harde skjæres opp i biter  (trenger ikke være veldig små). Før pleide vi alltid å ta av det tynne skallet rundt med en skarp kniv eller potetskreller, men i det siste har vi latt det være på og bare tatt vekk ruglete eller skadete deler. Det har gått helt fint. Men jeg tror at på andre gresskartyper enn Hokkaido må skallet av.

Løken kuttes i biter, det samme gjør den terningstore biten med ingefær. Fres løk og ingefær i litt olje på middels varme (hvis du vil bruke sennepsfrø har du disse oppi varm panne og venter til de begynner å poppe før du har oppi oljen og løken). Deretter tar du oppi gresskarbitene og lar de steke litt før du har oppi buljong og de andre oppkuttede grønnsakene og linsene. Hvis du ikke har, som oss, en stor jerngryte, kan du eventuelt droppe å steke gresskaret, og bare ta den stekte løken over fra stekepannen til en stor gryte. Deretter skal alt bare koke i vei til det er mørt, sammen med krydder. Persillen tar du eventuelt oppi helt til slutt.

Når grønnsakene er gjennomkokte, pleier vi å bruke stavmikseren for å lage en helt jevn suppe. Men potetmoser går bra det også, for de som vi ha litt store biter. Smak på det, og tilsett eventelt mer salt, pepper eller krydder. En mulighet nå er å ha oppi pasta, for eksempel penne, og la suppen koke videre med dette til de er myke. Men du kan også bare servere suppen med brød eller flatbrød.

Gresskarsuppe for store og små. En rømmeklatt oppi tallerkene er populært.

Couscous

Både mannen min og jeg har gått tre år på lycee i Frankrike. Der ble vi kjent med couscous, eller semoule, en ganske vanlig ingrediens i Frankrike, som har en stor arabiskættet befolkning. Skamfull må jeg innrømme at couscousen min ofte ble fortært kun med ketchup som tilbehør (jeg var tross alt bare tenåring), men det må også sies at som nattmat er dette mer enn en klasse over for eksempel makaroni med ketchup. Først etter at jeg kom hjem til Norge begynte jeg å lage couscous på 'ordentlig'. Vegetarcouscous er kjempegodt og veldig enkelt å lage.

Anna og Roberts couscous vegetar

1 løk

1 eller 2 båter hvitløk og en terning fersk ingefær

olje til steking

1 tomatpåboks

litt kanel

salt og pepper, eventuelt chili

ca. en kopp vann

en liten neve rosiner

diverse grønnsaker (for eksempel brokkoli, blomkål, gulrot, kålrabi, squash, paprika, gresskar og/eller nepe)

1 boks kikerter

Couscous

salt

olje

smør

Kutt løken i ganske store biter (ikke finhakket), stek i olje på middels varme til gylden, sammen med finkuttet ingefær. Ha finkuttet hvitløk i mot slutten. Ha deretter i hele boksen med tomater, og litt kanel. La dette koke en stund for seg selv, alt etter hvor god tid du har (det vil si ikke i det hele tatt hvis du har dårlig tid). Ha deretter i de grønnsakene som trenger lengst koketid, for eksempel gulrot og kålrabi. Jeg syns grønnsakene i couscousen skal være kuttet i litt store biter, sånn at en bit er en passelig munnfull, omtrent. Men det er min greie. På couscousrestauranter pleier grønnsakene å være nesten hele, og det går sikkert fint å kutte dem i bittesmåbiter også. Brokkoli og blomkål has oppi til slutt, siden de trenger minst koketid (kanskje ti minutter). Ha i vann og salt og pepper etter behov, og ikke vent for lenge med å ha rosinene oppi, de er absolutt best når de har rukket å bli litt bløte. Grønnsakene trenger ikke å være fullstendig dekket av vann, så lenge lokket på gryten er på blir de dampet. Du kan også ha chili i hvis du liker det litt sterkt. Cumin er også et krydder som passer fint til couscous. Kikertene kan du ha i når som helst, de tåler fint å koke litt ekstra. Når alle grønnsakene er gjennomkokte er det ferdig. Smak på og tilsett eventuelt mer salt og krydder.

Mens grønnsakene koker lager du couscousen. Det går fort: kok opp vann i en gryte med en teskje salt og olje, og ha i akkurat lik mengde couscous som du har hatt i vann. Sett til side ca. 5 minutter, ta deretter gryten tilbake over varmen, ha i en skje smør som du rører inn med en gaffel, over varmen. En tunisisk kollega forklarte meg at den ekte couscousen skulle dampes over en gryte, og at den varianten jeg lagde var meget annenrangs. Ok, så er den det, men den er ihvertfall rask og lettvint. Og godt nok for oss.

Couscous er en barnefavoritt, jeg har også opplevd at barn som ikke var særlig vant til "underlig" mat satte stor pris på couscousen vår. Kanskje det er kanelen som gjør det.

En annen gang skal jeg skrive om tabouleh, det er en deilig sommerrett som man også lager av 'semoule' (eller couscousgryn).

Arme riddere

Deilig lørdag- og søndagsfrokost, og super bruk av det litt eldre brødet som ikke lenger er så fristende. Arme riddere laget foreldrene mine da jeg var liten, og nå spiser jeg det sammen med mine barn. Oppskriften er enkel som bare det:

2 egg

ca. 3 dl melk

1 ss sukker

1 ts kanel

1 ts kardemomme

Brødskiver (alle typer brød går bra, og ferskt brød går også bra, men det er best når det er litt tørt)

Smør eller margarin til steking

Bland først eggene, tilsett deretter alt det andre.

Dypp brødskivene i blandingen, en eller to om gangen, og legg den rett i en varm stekepanne med litt smør i. Stekes til de er gyldenbrune.

De arme ridderne klistrer seg lett fast i pannen, så den må smøres litt for hver gang.

 

Veldig godt med alle typer syltetøy, men honning og brunost går også an, og lønnesirup hvis du vil ha litt luksus.

Arme riddere er faktisk magiske: de forsvinner mye fortere enn vanlige skiver, og det er plass til mange flere av dem i magen!

Blomkål og potetform

Barn liker ofte de enkle tingene. Vi kan mislike at de er sånn, eller vi kan tenke at, tja, det kan jo også være en fordel. For eksempel betyr det ofte at de syns den billigste maten er best. Blomkål og potet er typisk rimelig mat som faller i smak hos mine barn. Sunt er det heldigvis også. Her er en oppskrift som vi nylig prøvde ut og som raskt seilte opp som en av favorittene.

 

Oppskriften er fra den supre "Baby and child vegetarian recipes"

1 stor blomkål (vår er økologisk og fra Finnegarden)
40 g smør
450 g poteter, kokt og skjært i skiver
100 g ost
salt og pepper
2 egg
50 ml yoghurt

Del blomkålen i buketter og damp eller kok dem til de er såvidt møre. Smør en ildfast form og legg lagvis blomkål, poteter og raspet ost, med litt salt og pepper for hvert lag. Avslutt med et lag ost. Bland sammen egg og yoghurt, spre det over osten og, står det i denne oppskriften som er engelsk, ha et lag med knuste chips på toppen. Det har vi aldri prøvd, ettersom det står at man skal bruke "reduced-fat plain crisps", som vi aldri har i huset. Men det blir sikkert populært om man gjør det. Stekes i ovnen på 200 grader i 30 minutter, eller til den er gylden brun og boblende.

Gratengen smaker veldig godt med en salat til!

Cowboyfrokost

Det er litt kjedelig å spise det samme til frokost på lørdag og søndag som man gjør ellers i uken. Vi liker å hause opp helgefølelsen litt, og ofte gjør vi det med cowboyfrokost. Cowboyene spiste som kjent mye bønner som de varmet på bålet, sammen med egg fra præriehønsene.

Vår variant er økologiske tomatbønner (helst), de fra Biona er veldig gode, med litt kryddersmak. Annet godt tilbehør er tomater og sopp som vi steker rett før eggene. Har du noen kokte poteter liggende er de kjempefine å steke, enten i biter eller grovraspet.



 

Her sniker lillesøster skjeen sin over på min tallerken for å stjele bønner. Tomatbønner slår an, passer bra som introduksjon til alle typer bønner.

Fakta om kjøtt og grønnsaker

Det er så mange gode grunner til å spise mindre kjøtt. Både hensynet til miljø, helse og triste dyreskjebner gir tungtveiende argumenter. For meg er det med miljøet kanskje det viktigste, men hver gang jeg skal slå i bordet med noen harde fakta om hvor ille kjøttproduksjon er i forhold til grønnsaker, så er jeg alltid helt blank. Men nå skal jeg ihvertfall slå litt i bordet her på bloggen:

1. Kjøttproduksjon står for 18% av verdens C02-utslipp i dag, det er faktisk mer enn transport (kilde FAO 2006)

2. Et kilo biff gir 126,5 ganger mer CO2-utslipp enn et kilo poteter. Et kilo svin gir 32 ganger mer, og fårekjøtt gir 87 ganger mer utslipp (ifølge Framtiden i våre hender og Grønn hverdags klimaguide)

3. Et kosthold med kjøtt krever 7 ganger mer landareal enn et plantebasert kosthold (les mer her)

4. Det kreves mer enn 100 ganger mer vann for å produsere et kilo biff enn et kilo poteter (i følge en rapport fra 2003)

Fra en demonstrasjon i NewYork
en illustrasjon på hvor mye vann
som går med til kjøttproduksjon...

Risotto med skogsopp

Jeg elsker å lete etter sopp i skogen. Du går og leter, finner ingen, og plutselig finner du mange, mange. Sånn er det ihvertfall med traktkantarell. Traktkantarell passer bra å tørke og er fin å legge på syltetøysglass. Fin gave, og fin å beholde for å bruke i maten. Men når? En middagsrett som lar den tørkede skogssoppen komme til sin rett, uten at du trenger store mengder av den, er risotto. 

Jeg liker egentlig ikke kokebøker med kjøttretter i, det er akkurat som jeg har betalt for noe jeg ikke trenger, alle de sidene jeg bare blar forbi. Men den tykke boken "The Italian Cooking Encyclopedia" er et unntak. Italienerne vet å sette pris på grønnsaker, og skal ikke alltid på død og liv putte baconbiter oppi alt mulig. Så her har jeg altså funnet en oppskrift på "risotto con funghi" som jeg er fornøyd med. Jeg gjengir:

Ingredienser (til 3-4 personer):

25 g el. 1/3 kopp tørket skogssopp
174 g fersk butikk-sopp
jus fra en 1/2 sitron
75 g smør
30 ml/ 2 ss hakket persille
1 liten, finhakket løk
900 ml buljong
30 ml/ 2 ss olivenolje
275 g risotto-ris (f eks. arborio)
100 ml tørr hvitvin (hvis du ikke har det, eller du ikke syns du kan sprette en hvitvinsflaske på en vanlig tirsdag, kan du bruke litt hvitvinseddik, eller bare litt mer buljong)
salt og pepper
45 ml/3 ss Parmesanost

Legg den tørkede soppen i en liten bolle med ca. 3,5 dl varmt vann. La det ligge minst 40 min. Hell av vannet gjennom en sil, ta vare på det.

Kutt den ferske soppen i skiver, bland i en bolle sammen med sitronsaften (jeg tror det går helt fint om du hopper over denne biten). Smelt 1/3 av smøret i en gryte (vi bruker jerngryte), ha i den ferske soppen og stek over middels varme til vannet er fordampet og de begynner å bli brune. Bland i persille, la det steke 30 sekunder til, ta over i en tallerken ved siden av.

Ha buljongen i en annen gryte. Ha soppvannet i, la det småkoke til du trenger det.

Varm opp neste 1/3 av smøret med olivenoljen i den samme gryten som soppen var i. Bland i løken og stek til den er myk og gylden. Ha i risen, rør i 1-2 min for å blande det med oljen. Bland i den utvannede og den stekte soppen.

Ha i vinen (eller noen spiseskjeer vineddik blandet med vann, eller gå rett på neste steg), kok over middels varme til det har fordampet.

Øk varmen litt, ha i litt buljong, kok til det har fordampet mens du rører (med en treskje står det, men det går sikkert bra med andre materialer) slik at det ikke setter seg fast i bunnen. Ha i litt mer buljong, og rør til risen blir tørr igjen (ikke helt tørr, selvsagt). Fortsett med å røre og ha i væske litt og litt av gangen. Etter ca. 20 min smak på risen, ha i salt og pepper.

Fortsett med å ha i væske og røre til risen er al dente, eller myk, men fortsatt litt fast når du tygger. Total koketid for risottoen kan være 20-35 min. Hvis du går tom for buljong, bruk varmt vann. Ikke hell over mer buljong når risen er ferdig, selv om du har mer buljong igjen.

Ta risottegryten fra platen, bland i resten av smøret og Parmesanosten. Kvern litt sort pepper over og smak til med salt igjen. La risottoen hvile 3-4 min før du serverer.

Denne retten smaker egentlig best som den er, syns jeg, uten hverken salat eller noe annet tilbehør. Eventuelt kan man lage en dessert med frukt og bær for å øke inntaket av vitaminer og mineraler. 

Barna mine er veldig glade i sopp, så denne retten er populær. Men de var ikke så begeistret for sitronsmaken denne gangen, så neste gang tror jeg at jeg dropper det.