Gresskarsuppe

I vår familie spiser vi gresskarsuppe hele året. Det går mye i økologiske Hokkaido-gresskar fra http://www.finnegarden.no/, disse har en deilig, nøtteaktig smak som er populær også blant den aller minste. Men vi har hatt suksess med andre typer gresskar også. Oppskrift bruker vi aldri, og suppen blir litt forskjellig hver gang, men alltid veldig god. Her er likevel et forsøk på å rekapitulere sånn noenlunde hvordan vi pleier å gjøre det.

Ingredienser: (til ca. 5 personer)

1 middels stort gresskar, oppkuttet
1 løk, oppkuttet
3 poteter, oppkuttet
Olje (for eksempel solsikke eller rapsolje)
Ca. 5 dl buljong
1,5 dl røde linser
Eventuelt hvitløk, ingefær, gulrot, epler eller squash
Krydres med cumin og/eller korianderfrø og/eller sennepsfrø. Persille er også godt til.

Gresskaret skjæres opp, innmaten tas ut (alt det bløte rundt kjernene) og det harde skjæres opp i biter  (trenger ikke være veldig små). Før pleide vi alltid å ta av det tynne skallet rundt med en skarp kniv eller potetskreller, men i det siste har vi latt det være på og bare tatt vekk ruglete eller skadete deler. Det har gått helt fint. Men jeg tror at på andre gresskartyper enn Hokkaido må skallet av.

Løken kuttes i biter, det samme gjør den terningstore biten med ingefær. Fres løk og ingefær i litt olje på middels varme (hvis du vil bruke sennepsfrø har du disse oppi varm panne og venter til de begynner å poppe før du har oppi oljen og løken). Deretter tar du oppi gresskarbitene og lar de steke litt før du har oppi buljong og de andre oppkuttede grønnsakene og linsene. Hvis du ikke har, som oss, en stor jerngryte, kan du eventuelt droppe å steke gresskaret, og bare ta den stekte løken over fra stekepannen til en stor gryte. Deretter skal alt bare koke i vei til det er mørt, sammen med krydder. Persillen tar du eventuelt oppi helt til slutt.

Når grønnsakene er gjennomkokte, pleier vi å bruke stavmikseren for å lage en helt jevn suppe. Men potetmoser går bra det også, for de som vi ha litt store biter. Smak på det, og tilsett eventelt mer salt, pepper eller krydder. En mulighet nå er å ha oppi pasta, for eksempel penne, og la suppen koke videre med dette til de er myke. Men du kan også bare servere suppen med brød eller flatbrød.

Gresskarsuppe for store og små. En rømmeklatt oppi tallerkene er populært.

Couscous

Både mannen min og jeg har gått tre år på lycee i Frankrike. Der ble vi kjent med couscous, eller semoule, en ganske vanlig ingrediens i Frankrike, som har en stor arabiskættet befolkning. Skamfull må jeg innrømme at couscousen min ofte ble fortært kun med ketchup som tilbehør (jeg var tross alt bare tenåring), men det må også sies at som nattmat er dette mer enn en klasse over for eksempel makaroni med ketchup. Først etter at jeg kom hjem til Norge begynte jeg å lage couscous på 'ordentlig'. Vegetarcouscous er kjempegodt og veldig enkelt å lage.

Anna og Roberts couscous vegetar

1 løk

1 eller 2 båter hvitløk og en terning fersk ingefær

olje til steking

1 tomatpåboks

litt kanel

salt og pepper, eventuelt chili

ca. en kopp vann

en liten neve rosiner

diverse grønnsaker (for eksempel brokkoli, blomkål, gulrot, kålrabi, squash, paprika, gresskar og/eller nepe)

1 boks kikerter

Couscous

salt

olje

smør

Kutt løken i ganske store biter (ikke finhakket), stek i olje på middels varme til gylden, sammen med finkuttet ingefær. Ha finkuttet hvitløk i mot slutten. Ha deretter i hele boksen med tomater, og litt kanel. La dette koke en stund for seg selv, alt etter hvor god tid du har (det vil si ikke i det hele tatt hvis du har dårlig tid). Ha deretter i de grønnsakene som trenger lengst koketid, for eksempel gulrot og kålrabi. Jeg syns grønnsakene i couscousen skal være kuttet i litt store biter, sånn at en bit er en passelig munnfull, omtrent. Men det er min greie. På couscousrestauranter pleier grønnsakene å være nesten hele, og det går sikkert fint å kutte dem i bittesmåbiter også. Brokkoli og blomkål has oppi til slutt, siden de trenger minst koketid (kanskje ti minutter). Ha i vann og salt og pepper etter behov, og ikke vent for lenge med å ha rosinene oppi, de er absolutt best når de har rukket å bli litt bløte. Grønnsakene trenger ikke å være fullstendig dekket av vann, så lenge lokket på gryten er på blir de dampet. Du kan også ha chili i hvis du liker det litt sterkt. Cumin er også et krydder som passer fint til couscous. Kikertene kan du ha i når som helst, de tåler fint å koke litt ekstra. Når alle grønnsakene er gjennomkokte er det ferdig. Smak på og tilsett eventuelt mer salt og krydder.

Mens grønnsakene koker lager du couscousen. Det går fort: kok opp vann i en gryte med en teskje salt og olje, og ha i akkurat lik mengde couscous som du har hatt i vann. Sett til side ca. 5 minutter, ta deretter gryten tilbake over varmen, ha i en skje smør som du rører inn med en gaffel, over varmen. En tunisisk kollega forklarte meg at den ekte couscousen skulle dampes over en gryte, og at den varianten jeg lagde var meget annenrangs. Ok, så er den det, men den er ihvertfall rask og lettvint. Og godt nok for oss.

Couscous er en barnefavoritt, jeg har også opplevd at barn som ikke var særlig vant til "underlig" mat satte stor pris på couscousen vår. Kanskje det er kanelen som gjør det.

En annen gang skal jeg skrive om tabouleh, det er en deilig sommerrett som man også lager av 'semoule' (eller couscousgryn).

Arme riddere

Deilig lørdag- og søndagsfrokost, og super bruk av det litt eldre brødet som ikke lenger er så fristende. Arme riddere laget foreldrene mine da jeg var liten, og nå spiser jeg det sammen med mine barn. Oppskriften er enkel som bare det:

2 egg

ca. 3 dl melk

1 ss sukker

1 ts kanel

1 ts kardemomme

Brødskiver (alle typer brød går bra, og ferskt brød går også bra, men det er best når det er litt tørt)

Smør eller margarin til steking

Bland først eggene, tilsett deretter alt det andre.

Dypp brødskivene i blandingen, en eller to om gangen, og legg den rett i en varm stekepanne med litt smør i. Stekes til de er gyldenbrune.

De arme ridderne klistrer seg lett fast i pannen, så den må smøres litt for hver gang.

 

Veldig godt med alle typer syltetøy, men honning og brunost går også an, og lønnesirup hvis du vil ha litt luksus.

Arme riddere er faktisk magiske: de forsvinner mye fortere enn vanlige skiver, og det er plass til mange flere av dem i magen!

Blomkål og potetform

Barn liker ofte de enkle tingene. Vi kan mislike at de er sånn, eller vi kan tenke at, tja, det kan jo også være en fordel. For eksempel betyr det ofte at de syns den billigste maten er best. Blomkål og potet er typisk rimelig mat som faller i smak hos mine barn. Sunt er det heldigvis også. Her er en oppskrift som vi nylig prøvde ut og som raskt seilte opp som en av favorittene.

 

Oppskriften er fra den supre "Baby and child vegetarian recipes"

1 stor blomkål (vår er økologisk og fra Finnegarden)
40 g smør
450 g poteter, kokt og skjært i skiver
100 g ost
salt og pepper
2 egg
50 ml yoghurt

Del blomkålen i buketter og damp eller kok dem til de er såvidt møre. Smør en ildfast form og legg lagvis blomkål, poteter og raspet ost, med litt salt og pepper for hvert lag. Avslutt med et lag ost. Bland sammen egg og yoghurt, spre det over osten og, står det i denne oppskriften som er engelsk, ha et lag med knuste chips på toppen. Det har vi aldri prøvd, ettersom det står at man skal bruke "reduced-fat plain crisps", som vi aldri har i huset. Men det blir sikkert populært om man gjør det. Stekes i ovnen på 200 grader i 30 minutter, eller til den er gylden brun og boblende.

Gratengen smaker veldig godt med en salat til!

Cowboyfrokost

Det er litt kjedelig å spise det samme til frokost på lørdag og søndag som man gjør ellers i uken. Vi liker å hause opp helgefølelsen litt, og ofte gjør vi det med cowboyfrokost. Cowboyene spiste som kjent mye bønner som de varmet på bålet, sammen med egg fra præriehønsene.

Vår variant er økologiske tomatbønner (helst), de fra Biona er veldig gode, med litt kryddersmak. Annet godt tilbehør er tomater og sopp som vi steker rett før eggene. Har du noen kokte poteter liggende er de kjempefine å steke, enten i biter eller grovraspet.



 

Her sniker lillesøster skjeen sin over på min tallerken for å stjele bønner. Tomatbønner slår an, passer bra som introduksjon til alle typer bønner.

Fakta om kjøtt og grønnsaker

Det er så mange gode grunner til å spise mindre kjøtt. Både hensynet til miljø, helse og triste dyreskjebner gir tungtveiende argumenter. For meg er det med miljøet kanskje det viktigste, men hver gang jeg skal slå i bordet med noen harde fakta om hvor ille kjøttproduksjon er i forhold til grønnsaker, så er jeg alltid helt blank. Men nå skal jeg ihvertfall slå litt i bordet her på bloggen:

1. Kjøttproduksjon står for 18% av verdens C02-utslipp i dag, det er faktisk mer enn transport (kilde FAO 2006)

2. Et kilo biff gir 126,5 ganger mer CO2-utslipp enn et kilo poteter. Et kilo svin gir 32 ganger mer, og fårekjøtt gir 87 ganger mer utslipp (ifølge Framtiden i våre hender og Grønn hverdags klimaguide)

3. Et kosthold med kjøtt krever 7 ganger mer landareal enn et plantebasert kosthold (les mer her)

4. Det kreves mer enn 100 ganger mer vann for å produsere et kilo biff enn et kilo poteter (i følge en rapport fra 2003)

Fra en demonstrasjon i NewYork
en illustrasjon på hvor mye vann
som går med til kjøttproduksjon...

Risotto med skogsopp

Jeg elsker å lete etter sopp i skogen. Du går og leter, finner ingen, og plutselig finner du mange, mange. Sånn er det ihvertfall med traktkantarell. Traktkantarell passer bra å tørke og er fin å legge på syltetøysglass. Fin gave, og fin å beholde for å bruke i maten. Men når? En middagsrett som lar den tørkede skogssoppen komme til sin rett, uten at du trenger store mengder av den, er risotto. 

Jeg liker egentlig ikke kokebøker med kjøttretter i, det er akkurat som jeg har betalt for noe jeg ikke trenger, alle de sidene jeg bare blar forbi. Men den tykke boken "The Italian Cooking Encyclopedia" er et unntak. Italienerne vet å sette pris på grønnsaker, og skal ikke alltid på død og liv putte baconbiter oppi alt mulig. Så her har jeg altså funnet en oppskrift på "risotto con funghi" som jeg er fornøyd med. Jeg gjengir:

Ingredienser (til 3-4 personer):

25 g el. 1/3 kopp tørket skogssopp
174 g fersk butikk-sopp
jus fra en 1/2 sitron
75 g smør
30 ml/ 2 ss hakket persille
1 liten, finhakket løk
900 ml buljong
30 ml/ 2 ss olivenolje
275 g risotto-ris (f eks. arborio)
100 ml tørr hvitvin (hvis du ikke har det, eller du ikke syns du kan sprette en hvitvinsflaske på en vanlig tirsdag, kan du bruke litt hvitvinseddik, eller bare litt mer buljong)
salt og pepper
45 ml/3 ss Parmesanost

Legg den tørkede soppen i en liten bolle med ca. 3,5 dl varmt vann. La det ligge minst 40 min. Hell av vannet gjennom en sil, ta vare på det.

Kutt den ferske soppen i skiver, bland i en bolle sammen med sitronsaften (jeg tror det går helt fint om du hopper over denne biten). Smelt 1/3 av smøret i en gryte (vi bruker jerngryte), ha i den ferske soppen og stek over middels varme til vannet er fordampet og de begynner å bli brune. Bland i persille, la det steke 30 sekunder til, ta over i en tallerken ved siden av.

Ha buljongen i en annen gryte. Ha soppvannet i, la det småkoke til du trenger det.

Varm opp neste 1/3 av smøret med olivenoljen i den samme gryten som soppen var i. Bland i løken og stek til den er myk og gylden. Ha i risen, rør i 1-2 min for å blande det med oljen. Bland i den utvannede og den stekte soppen.

Ha i vinen (eller noen spiseskjeer vineddik blandet med vann, eller gå rett på neste steg), kok over middels varme til det har fordampet.

Øk varmen litt, ha i litt buljong, kok til det har fordampet mens du rører (med en treskje står det, men det går sikkert bra med andre materialer) slik at det ikke setter seg fast i bunnen. Ha i litt mer buljong, og rør til risen blir tørr igjen (ikke helt tørr, selvsagt). Fortsett med å røre og ha i væske litt og litt av gangen. Etter ca. 20 min smak på risen, ha i salt og pepper.

Fortsett med å ha i væske og røre til risen er al dente, eller myk, men fortsatt litt fast når du tygger. Total koketid for risottoen kan være 20-35 min. Hvis du går tom for buljong, bruk varmt vann. Ikke hell over mer buljong når risen er ferdig, selv om du har mer buljong igjen.

Ta risottegryten fra platen, bland i resten av smøret og Parmesanosten. Kvern litt sort pepper over og smak til med salt igjen. La risottoen hvile 3-4 min før du serverer.

Denne retten smaker egentlig best som den er, syns jeg, uten hverken salat eller noe annet tilbehør. Eventuelt kan man lage en dessert med frukt og bær for å øke inntaket av vitaminer og mineraler. 

Barna mine er veldig glade i sopp, så denne retten er populær. Men de var ikke så begeistret for sitronsmaken denne gangen, så neste gang tror jeg at jeg dropper det.

Ostesufflé

Ostesufflé er luksusmat. Den har en delikat, myk konsistens, smaker herlig av ost og ikke minst er den imponerende å se på i det den settes på bordet, høy og flott. Stemningen blir ofte høy den også, i det alle skynder seg til bords fordi, venter man for lenge, så synker den sammen. Bare synd at er den ikke er hverken spesielt miljøvennlig eller sunn, i det den stort sett bare inneholder egg og melk...

Lenge turde jeg ikke å lage ostesufflé. Jeg tror det var redselen for at å mislykkes, for at den ikke skulle heve seg, noe jeg hadde hørt kunne skje. Så da vi første gang skulle lage denne retten tok jeg ingen sjanser: jeg hentet fram Ingrid Espelid. Henne, og ingen andre ville jeg at skulle lose meg gjennom dette.

Oppskriften hennes, til fire personer, er som følger:

3 ss smør eller margarin

4 ss hvetemel

3 dl melk

3/4 ts salt

5 egg

200-300 g revet ost, jarlsberg eller cheddar, eller blanding (vi har brukt litt forskjellig, denne gang brukte jeg vellagret sveitser, hovedsaken er at det må være en ost med skikkelig smak)

Kok en tykk hvit saus av smøret eller margarinen, hvetemelet og melken. Ta sausen av platen og avkjøl den litt. Skill eggene. Bland eggeplommene i sausen. Ha så i den revne osten og smak til med salt (jeg vet ikke hvorfor det er denne rekkefølgen, på meg virker det mer logisk å ha osten oppi før eggene, men jeg tar ingen sjansen og følger oppskriften slavisk). Avkjøl røren helt.

Stivpisk eggehvitene. Her har jeg tatt bilde av mellomsøster mens hun er i gang med jobben. Og da vil jeg med det samme slå et slag for den gode gamle hjulvispen. Den er som sykkelen: det går fort, og det er miljøvennlig. Du kan bli litt sliten i armen, men det føles godt. Ser du en hjulvisp neste gang du er på loppis så ta den med deg og sett den i arbeid.

Videre: Rør først i 1/3 av hvitene. Brett så i resten (altså, pass på at det fortsatt er litt fluff igjen i eggehvitene når det er ferdigblandet). Fyll formen i en godt smurt, litt høy ildfast form. Stek suffléen på nederste rille i ovnen ved 180 grader i ca. 50 minutter.

Det er artig og kikke inn i ovnen og se at suffléen blir høyere og høyere... Ingrid sier at ostesuffléen er ferdig når det er stivnet helt igjennom, men ikke er tørrstekt. Dessverre er dette noe du ikke finner ut før etter at du har tatt den ut, og da er det for sent å rette opp igjen feil. Men begynner den å se mørk ut på toppen er det et tegn på at tiden er inne.



Her er den, like etter å ha kommet på bordet. Ostesufflé smaker godt sammen med salat og brød. Det smaker så godt at jentene (de som kan snakke) spør: kan vi ikke ha ostesufflé oftere? Men svaret er nok nei. Ostesufflé er festmat, noe vi gleder oss ekstra over de få gangene vi lager det.

Wok med grønnsaker og tofu

Wok er en klassiker i vårt hjem. Den har mange fordeler: rask å lage, lett å like, passer til mange typer grønnsaker. Denne gangen hadde jeg et stort utvalg: gulrot, babymais, kålrabi, squash, purre, vårløk, paprika, sukkerert og tofu. Andre favoritter er sopp, kål (inkludert kinakål), brokkoli og blomkål.

Når man skal lage wok er det lurt å skjære opp alt som skal stekes på forhånd. Her skal ting skje raskt, og du må stå ved komfyren og røre rundt hele tiden så ikke maten svir seg. For meg er det veldig viktig å skjære alt i lange tynne staver når det skal wokes. Jeg blir fortvilet hvis noen skal hjelpe meg å skjære og det plutselig ligger en haug med små terninger der. Det er bare tofuen som skal være i terninger. Jeg innbiller meg at grønnsakstaver smaker bedre, eller ihvertfall ser det penere ut, og så er det mye enklere å spise med pinner (noe jeg også føler jeg må gjøre).

Det tok lang tid før vi endelig fant ut hvordan vi skulle lage wok. Vi skjønte at vi skulle steke grønnsakene raskt på sterk varme, men bortsett fra det? Det var til slutt matskribenten, nå økobonden Erik Halvorsen som ble redningen, mye av det som kommer nå har jeg fra kokeboken hans "Erik Halvorsens beste".

Varm opp wokpanne, eller stekepannen, til den er glovarm. Ha oppi litt olje, ikke olivenolje og ikke kaldpresset, samtidig som du har i litt av grønnsakene (én eller to av typene, noen som skal steke omtrent like lenge, f.eks. squash og sopp, gulrot og brokkoli eller paprika og purre). Et sted leste jeg, jeg tror det var Bente Westargaard som skrev det i en artikkel i Ren Mat, at man kan ha vann i woken, det er nemlig mye sunnere enn å la grønnsakene bare stekes i olje. Dette syns jeg funker bra, særlig med rotgrønnsaker, brokkoli og blomkål. Tofuen woker jeg ikke, heller ikke babymaisen.

Hver ferdigstekte porsjon tas ut av og legges i en skål e.l., og så, når alt er ferdigstekt, lager du wok-dressingen. Denne skal lages i wokpannen på ettervarmen og består av fersk revet ingefær, vårløk, hvitløk og pepper. Vårløk har vi bare unntaksvis, mens vi derimot av og til har brukt chili. Dette varmes opp i litt olje, deretter tilsettes litt soyasaus. Så har du tofuen oppi, viktig at den får være litt alene oppi dressingen for å få smaksatt seg ordentlig. Deretter kommer alle de andre ferdigstekte grønnsakene oppi pannen, og babymaisen, og gjerne litt ekstra soysaus. Det hele varmes opp igjen på middels varme.

Når jeg lager wok, syns jeg også fargene er viktige. Det bør helst være både noe rødt og noe grønt oppi, da blir retten en borddekorasjon i seg selv!

Vanligvis spiser vi wok med ris, helst økologisk. Denne gangen hadde jeg litt rester av ristet cashewnøtt og et par vårløkstilker som vi skar opp og drysset over tallerknene. Forøvrig er det særlig babymais og tofu som er populært blant mine barn.

Hvor får man kjøpt tofu? Igjen vil jeg anbefale den flotte butikken Reindyrka i Christian Michelsens gate.  Ellers finner du tofu blant grønnsakene på Meny-butikker, denne er dessverre ikke økologisk. Til wok syns jeg det er best med fast tofu, muligens røkt, men ikke silketofu (som bare løser seg opp).

Tunfiskpai

Tunfisk er kanskje ikke så veldig bra å spise, ihvertfall ikke for tunfisken som blir spist. Verre er det at den muligens er utrydningstruet. Når jeg sier muligens, er det fordi det visstnok bare gjelder noen arter. Ifølge WWF bør du sjekke innholdsdeklarasjonen på boksen: det beste er om den er MSC-sertifisert, nest best at det er snakk om skipjack-tunfisk.

Tunfiskpai lærte jeg å lage av Ingvil som jeg bodde sammen med da jeg gikk på gymnas i Lyon. Hun hadde igjen lært det av sin franske vertsfamilie mens hun bodde hos dem. Siden den gang har jeg laget den mange, mange ganger, og den har blitt en favoritt både blant mann og barn.

Ingvils tunfiskpai

Paideig

100 g smør eller margarin

200 g mel (vi bruker en blanding av hvetemel og grovt mel)

en klype salt

litt vann

Fyll

4-6 tomater

1-2 bokser tunfisk (til en familie på fire bruker vi to bokser)

2 dl rømme (vi bruker som regel yohurt naturell istedenfor, det er hakket sunnere)

Litt pepper

1 dl revet hvitost

Skjær smør i terninger og smuldre det i melet (med salt) med fingrene til det ikke er flere tydelige smørklumper igjen. Sjekk om det går sånn noenlunde an å forme det til en ball. Så tar du litt vann i til det blir en smidig deig, ikke klissete. Pakk deigen inn i plast (du har vel noen brukte grønnsaksposer fra butikken liggende?) og legg den i kjøleskapet i 30 min. Dersom du ikke har tid til dette går det bra, bortsett fra at deigen vil splittes i kantene når du skal kjevle den ut flatt, så du må få til et lite puslespill oppi paiformen. Formen bør være minst 22 diameter, og smurt på forhånd. Deigen bør gå bittelitt over kanten på formen. Prikk litt med en gaffel for å unngå luftbobler. Sett paiformen i ovnen på 200 grader, la den stå ca. 10 min (ofte setter jeg den inni og så skrur jeg på ovnen, da må den stå litt lenger).

Skjær tomatene i skiver. Bland sammen avrent tunfisk og rømme/yoghurt med litt pepper. Ta paiformen ut av ovnen når paideigen ser tørr ut, men før den begynner å bli altfor gylden. Legg tomatene i bunnen.

Deretter tunfisk og rømme/yoghurtblandingen, og så et lag med ost på toppen.

Sett den tilbake i ovnen og stek videre til osten er svakt gylden.



Serveres med en salat (for eksempel salatblader, purre, reddik, paprika, sukkerert og agurk) og vinaigrette.

Takk Ingvil, som lærte meg å lage tunfiskpai!

Ovnsrett med aubergine

Denne retten begynte vi å lage etter å ha lest i Bente Westergaards inspirerende kokebok "Grønn gourmet". Hun påstod den var "hysterisk god", og de voksne i familien er tilbøyelig til å være enige med henne. Barna derimot har en viss uvilje mot aubergine, da særlig de i det eldste segmentet. Mer om det senere. Her er oppskrift:

3 auberginer (mener Bente, vi bruker som regel bare én, dette har nok en sammenheng med de minstes rynkede neser, og at det alltid kommer bare én aubergine fra Finnegarden), skjæres i centimetertykke skiver, gnis med salt, ligger og renner av på rist i 30 min (dette gjør jeg som regel aldri, og jeg har ikke merket forskjell fra de gangene jeg gjør det og de gangene jeg ikke gjør det...)

Tomatsaus
2 fedd hvitløk
olivenolje
1 løk
salt og pepper
to bokser tomat (änglamark fra coop eller biona fra bl.a. på Meny, er best)

Stek løk og hvitløk myk og blank, tilsett tomater, la den koke så lang tid du har til rådighet (max én time). Vi pleier å steke litt provence eller pizzakrydder sammen med løken, det står det et annet sted i Bente Westergaards kokebok at man kan gjøre. Aner ikke hva det har å si for smaken, men det lukter ihvertfall utrolig deilig og det er også viktig! Vi pleier også å ha i stekte champignonger helt til slutt, sånn at det ihvertfall er noe i denne retten som barna liker.

Mens tomatsausen koker blander du sammen i en annen bolle de følgende ingredienser (til eggestand):

2 egg
1,2 dl fløte -eller melk
30 g ost (hvis du har parmesan blir det ekstra godt, men Norvegia økologisk fungerer veldig bra det også)
125 g snøfrisk (veldig godt, men vi lager den ofte uten)

Gni aubergineskivene med papirhåndkle, pensle med olivenolje og stek dem fort og lett i stekepanne. Hvis du har tre auberginer, legg halvparten av skivene i bunnen av en ildfast form, ha tomatsausen over, en del fersk basilikum (hvis man er så heldig å ha dette tilgjengelig), så resten av auberginen. Eller hvis du, som oss, bare har én aubergine, legger du alt du har på toppen.

Hell over eggestanden, og dryss 30 g fersk parmesan over (eller vanlig ost, som vi pleier å gjøre).

Inn i ovnen på 200 grader  i 30 min, langt nede i ovnen.

Vi pleier å servere denne retten med pasta, brød, og gjerne en grønn salat med vinaigrette. Denne gangen ble det bare med brød. Mor og far syns det ble veldig, om ikke akkurat hysterisk, godt. Lillesøster spiste fornøyd i vei, og storesøster spiste for første gang opp all auberginen, dog ikke helt uten press fra foreldrene.

Pasta med blomkål og brokkoli

Dette er en av de mer etterspurte rettene blant familiens barn, og den passet bra å lage siden ukens levering av økologiske grønnsakene fra Finnegarden inneholdt både blomkål og brokkoli.



Her ligger de, ferdig oppdelt i buketter og helt uten sprøytemidler!

Jeg har for lengst sluttet å bruke oppskrift når jeg lager denne retten, men den finnes forskjellige steder, både i en italiensk kokebok jeg har (der riktignok bare med blomkål), og i "Baby and child vegetarian recipes", en bok jeg kjøpte på amazon da storesøster ble født, og som nå er full av flekker etter mye bruk.

Oppskriften derfra er som følger:

175 g blomkålbuketter
175 g brokkolibuketter

Ostesaus:
25 g smør
2 ss hvetemel
300 ml melk
100 g revet ost (i den engelske oppskriften skal det være cheddar, i den italienske parmesan, jeg pleier å bruke økologisk Norvegia)

Kok grønnsakene til de er myke men ikke vasne (ca. 10 min). Imens koker du pastaen (vi brukte økologiske speltskruer denne gangen) og lager ostesausen: smelt smøret, rør inn melet og kok over lav varme 1-2 min mens du rører hele tiden. Visp gradvis inn melken, fortsett med å vispe til den har tyknet. Ta bort fra varmen, ha i osten og grønnsakene. Smak til med salt og nykvernet sort pepper. Server med pasta.

Også denne gangen ble retten godt mottatt og tallerknene tømt, her holder mellomsøster på med de siste pastaskruene.

Linsesuppe

Linsesuppe er deilig vintermat: varmende og mettende. Dagens linsesuppe ble laget etter følgende oppskrift:

(5 porsjoner)

1 løk
1 valnøttstor klump fersk ingefær
2 fedd hvitløk
1 ss olivenolje
1 ts malt spisskummen
litt chiliflak
2 1/2 dl hvite linser
1 liten persillerot
1 gulrot
1 1/2 liter grønnsaksbuljong
1 boks hakkede tomater
2 1/2 dl røde linser

Skrell og finhakk løk, ingefær og hvitløk. Fres løken myk i olje sammen med krydder og ingefær. Ha i hvitløk mot slutten. Tilsett hvite linser, grønnsaksbuljong, tomater og persillerot og gulrot ( i biter). La det putre under lokk i ca. 25 minutter. Ha i de røde linsene, la det putre i ca. 10 minutter. Smak til med salt.

Oppskriften er insipirert av 'Vær så god, kokebok for deg som vil leve enklere og mer miljøvennlig", en bok jeg gjerne anbefaler. Der står det mye om hvordan man kan bruke opp middagsrester, så i denne ånd puttet jeg oppi to kokte poteter fra i går. De passet helt fint inn, men er absolutt ikke nødvendige. Det er heller ikke nødvendig å ha i hverken ingefær eller hvitløk, og man kan ha flere gulrøtter i, flere løk, andre typer linser (grønne, gule) etc. I den opprinnelige oppskriften var det dessuten brukt selleristenger, ikke persillerot.

Det fine med linsesuppe er at du ikke trenger å å passe på at den ikke koker for lenge, istykkerkokte linser smaker helt fint, til forskjell fra for eksempel istykkerkokt brokkoli. Til gjengjeld må du være nøye på at linsene har kokt lenge nok! Ta gjerne mer vann i gryten hvis supper blir for tykk.

Som tilbehør laget vi hvitløksbrød av et av våre mindre vellykkede hjemmebakte brød (godt på smak, men veldig smuldrete). Det ble gjort på følgende måte: et lite hvitløksfedd finknuses og moses med gaffel sammen med et par spiseskjeer smør og litt salt. Smøres på brødskiver som pakkes inn i folie og varmes i ovnen på 200 grader minst 5 min.

Storesøster mente jeg ikke kunne blogge om linsesuppe fordi "det ser ut som graps". Det er kanskje sant, men godt ble det ihvertfall. Alle spiste med glede opp, inkludert mellomsøsters klassevenninne som var på besøk. Storesøster som kom rett fra fotballtrening måtte faktisk ha to porsjoner.

Hvor får man kjøpt linser? Den flotte butikken Reindyrka i Christian Michelsens gate har bra økologisk utvalg. Helsekostbutikker kan du også prøve. Innemellom dukker det opp linser i hyllene på supermarkedene, men de er sjelden økologiske. Vil du ha billige linser i alle farger og fasonger kan du ta turen innom en av butikkene for eksotisk mat.